Kong Oscar var imponert over henne, Rikard Nordraak forlovet med henne, Bjørnstjerne Bjørnson hodestups forelsket mens Agathe Backer Grøndahl hadde henne som inspirasjon. Erika Røring Møinichen Lie fra Kongsvinger var superstjerne på 1800-tallet.
I år er det 125 år siden Erika Lie spilte sin siste konsert i hjembyen Kongsvinger. Fredag 3. juni kan du se forestillingen «Fabelaktige Erika fra Øvrebyen – pianistinden som erobret Europa» i Slaveriet på Kongsvinger festning. Billetter kjøper du her!
Skuespiller Kathrine Kolgrov og pianist Dorina Komani forteller i ord og toner historien om den verdensberømte pianisten Erika Lie fra Kongsvinger, sett gjennom øynene til storesøster Ida Lie. Musikken er hentet fra samtidige komponister som hennes forlovede Rikard Nordraak, venninnen Agathe Backer Grøndahl, samt Grieg, Kierulf, Sinding, Tellefsen og Chopin.
«De, hvis hjerne og hjerte kun har rom for kunsten blir kanskje større. Jeg har aldri nådd opp til førsteplass. Men selv om mine evner kunne ha ført meg høyere vil jeg ikke beklage meg over at livet og mitt temperament har truffet valget for meg,» sa Erika Lie i 1891. Da var hun anerkjent som en pianist i verdensklasse.
Erika Røring Møinichen Lie ble født på Kongsvinger 17. januar 1845 og vokste opp i gården Svendborg sammen med søsknene Thomasine, Birgitte, Sverre og Ida. Moren Ingeborg fikk anlagt en engelsk hage og huset var fullt av besøkende kunstnere. Om kvelden sang og danset de, og de fire døtrene ble oppdratt slik overklassejenter ble på den tiden. Det innebar blant annet husstell, håndarbeid og musikk. Erika lærte å spille piano både av moren og av storesøsteren
I 1859 reiste 17 år gamle Rikard Nordraak for å studere ved Neue Akademie der Tonkunst under ledelse av Theodor Kullak. I 1861 fikk han selskap av Ida og Erika Lie. Moren hadde arvet 1000 riksdaler som hun investere i de yngste døtrenes utdannelse. Nordraak likte ikke så mange av de andre studentene.
«Lierne synes jeg overmåte godt om, og Kullak har sagt om den ene av dem at hun har talent,» skriver han i et brev.
Nordraak skrev melodier om kvelden og presenterte dem for de unge damene dagen etter. Han forlovet seg med Erika og tilegnet stykket «Scherzo capriccioso» til henne. Selv om forlovelsen ikke varte lenge, satte møtet spor hos begge. Bjørnstjerne Bjørnson, som var fetteren til Nordraak, kom på besøk til Berlin i 1862. Nordraak tonsatte flere av hans dikt.
Høsten 1863 reiste Nordraak hjem til Norge og skrev et brev, adressert til Ida Lie. I margen på konvolutten var det notert ned en melodi skrevet til ett dikt av hans berømte fetter: «Ja vi elsker». Sangen ble urfremført 17. mai året etter. I mai 1865 reiste Nordraak tilbake til Berlin. På høsten fikk han tuberkulose, og 20. mars 1866 døde han. I ettertid var det Erika som med stor nøyaktighet noterte ned mange av hans melodier og sikret dem for ettertiden.
Allerede i 1869 skrev Bjørnstjerne Bjørnson diktet «Til Erika Lie». Et svulstig epos som slutter med linjen «Den blonde mø fra Glommendalen». I 1871 fortalte Bjørnstjerne Bjørnson sin kone at han har fått telegram «fra Erika og Nissen». I 1889 er Vilhelm Sommerfeldt på besøk hos diktervennen sin på Aulestad. Der er også Ida og Erika på besøk. Søstrene har «sommerpensjon» på gården Reistad sammen med barna til Erika flere år på rad. Egentlig skulle de bare være der én dag, men de ble i følge Sommerfeldt i flere dager. Året etter er Bjørnson på besøk hos Erika og Ida mens Oscar er på tur i Jotunheimen.
Erika giftet seg i 1874 med lege Oscar Nissen i et storslått bryllup med hundrevis av skuelystne, der studentenes sangforening sang for brudeparet. I september samme år bosatte de seg Kristiania og blir er en viktig del av kultureliten. I 1885 kommer Edvard og Nina Grieg på besøk for å spille konsert, og da står Erika først på plakaten – etter komponisten selv.
I april 1897 var Erika tilbake i Kongsvinger og ga en konsert sammen med sin sønn Karl Nissen. Hun var på denne tiden plaget av hodepine og fikk sterke medisiner. Den 27. oktober 1903 døde hun, etter et åtte måneders smertefullt sykeleie. Det var førstesidestoff i avisene.
«Med smerte vil allmenheten herigjennom motta budskapet om at vår ansette og avholdte kunstnerinne i dag kl 2 er avgått ved døden. Det var en hårdnakket lungebetennelse som knekket det allerede tidligere svake legemet, hvor det bodde en så sterkt og fin ånd,» skrev Morgenbladet.
